gjenfortelle
verb
ETYMOLOGI
første ledd gjen-;
se også gjenfortelling
BETYDNING OG BRUK
1
gjengi noe man har sett, lest, hørt, opplevd
SITATER
-
jeg gjenforteller sjelden en historie jeg har hørt(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
-
enkelte ting lar seg ikke gjenfortelle
-
læreren [var] fornøyd når elevene kunne gjenfortelle stoffet med egne ord(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
-
hun begynner å gjenfortelle noe hun har sett i en film(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
2
litterært
gjengi innhold i ny (litterær, musikalsk, dramatisk) form
SITAT
-
[fire sanger viser] hvor vidunderlig [komponisten] i toner kan gjenfortelle stemningen i et dikt(Nationen 1930/300/4/1)