Det Norske Akademis Ordbok

gjenfortelle

gjenfortelle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjen-; se også gjenfortelling
BETYDNING OG BRUK
gjengi noe man har sett, lest, hørt, opplevd
SITATER
  • jeg gjenforteller sjelden en historie jeg har hørt
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • enkelte ting lar seg ikke gjenfortelle
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • læreren [var] fornøyd når elevene kunne gjenfortelle stoffet med egne ord
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • hun begynner å gjenfortelle noe hun har sett i en film
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
litterært
 gjengi innhold i ny (litterær, musikalsk, dramatisk) form
SITAT
  • [fire sanger viser] hvor vidunderlig [komponisten] i toner kan gjenfortelle stemningen i et dikt
     (Nationen 1930/300/4/1)