Det Norske Akademis Ordbok

gjenboer

gjenboer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gjenboeren, gjenboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjenboeren
ubestemt form flertall
gjenboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjen-; annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som man bor overfor (vegg i vegg (i samme oppgang), på motsatt side av vei e.l.)
SITATER
  • noen gjenboere … gjorde oss oppmerksom på et selsomt skuespill som utfoldet seg ved vårt rekkehus hver morgen
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 93 1971)
  • gardiner … var trukket for, så gjenboerne ikke skulle kunne se inn
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
  • den røykende gjenboeren min har gått inn
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 392 2018)
  • hun har ingen gjenboere, kan gå naken rundt i leiligheten om hun vil
     (Hanna Stoltenberg Nada 18 2019)
person som man sitter overfor (ved bord, i kupé e.l.)
SITATER
  • man drak med sine naboer og gjenboer
     (Bernt Lie Mot Overmagt 40 1907)
  • hun modellerer seg engelsk med blide nikk mot sine gjenboere i kupeen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)