Det Norske Akademis Ordbok

gispe

gispe 
verb
BØYNINGgispet, gispet, gisping
UTTALE[ji`spə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt geispa; jf. gjespe
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller foreldet
 gjespe
SITATER
  • tømmermanden gispede den ene gang værre end den anden
     (Jonas Lie Gaa paa! 117 1882)
  • han gisped som om kjæverne skulde gaa af led
     (Amalie Skram Samlede Værker II 97)
2 
trekke pusten kort og tungt
 | jf. hikste
EKSEMPEL
  • gispe etter luft
SITATER
  • han gisped, svælged, snapped efter ordet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • verden skal gispe i en eneste, kollektiv aha-opplevelse [over min roman]
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 82 1985)
  • synet som møtte ham i rommet innenfor fikk ham til å gispe som en ilandgått fisk
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 169 1985)