gevorbnermundur substantiv BØYNINGen; gevorbnermunduren, gevorbnermundurer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gevorbnermunduren ubestemt form flertall gevorbnermundurer ETYMOLOGI sammensatt av gevorbner og mundur BETYDNING OG BRUK sjelden en vervet soldats klær, uniform SITAT Johan Falkberget Kjærlighets veier 30 1959
