Det Norske Akademis Ordbok

gestus

gestus 
substantiv
BØYNINGen; gestusen, gester
UTTALE[ge´stus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin gestus 'bevegelse', avledet av gerere 'bære, utføre'; samme ord som gest
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gestikulerende arm- eller håndbevegelse
EKSEMPEL
  • uttrykksfull gestus
SITATER
  • han stod der, myndig og tryg, og ledsaged sin tale med behørige gestus
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 28 1923)
  • Davidsen inviterer med en stor gestus
     (Vilhelm Krag Baldevin 129 1925)
  • hendes hele ledeløse skikkelse gjorde en afværgende gestus
     (Jonas Lie Gaa paa! 82 1882)
  • vi kan læse meget om dens [stolens] eiers egenskaper i slitagen, om vanestillinger og utaalmodige gestus
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 66 1929)
  • [tennisspilleren] Stich innledet turneringen med å betale 3 500 kroner etter en obskøn gestus
     (NTBtekst 24.01.1993)
overført
 handling rettet mot noen som man ønsker å hjelpe eller komme i møte
SITATER
  • en prinsipiell beslutning om å ta tvangsmidler i bruk blir bare en tom gestus uten et behandlingsapparat som kan ta imot klientene
     (Aftenposten 27.11.1991/2)
  • det ville være en ekstra flott gestus hvis representanter for det jødiske samfunnet … personlig hjalp til med å henge opp fotografiene – også de fem utelatte palestinske – på veggene i et av landets største museer
     (Dagbladet 23.06.2005/30)