Det Norske Akademis Ordbok

gest

Likt stavede oppslagsord
gest 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gesten, gester
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gesten
ubestemt form flertall
gester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gest], [ʃest]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk geste, samme ord som gestus
BETYDNING OG BRUK
1 
hånd- eller armbevegelse (som tjener til å understreke et budskap)
; fakte
; gestus
SITATER
  • [spanjolene om bord var «fyr- og flamme-foler»,] drevne stærkt i kaprioler, og med gester som El Ol’er
     (Henrik Ibsen Digte 150 1875)
  • en fin og kresen musiker, som ikke ynder bravader og store gester
     (Nationen 1931/277/3/7)
  • [han] slår ut med armene i en like skrytende som selvnytende gest
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2 
opptreden, handling som uttrykk for velvilje
; symbolsk handling
EKSEMPEL
  • en vennlig gest
SITATER
  • at det tyske republikanske flagg nu overalt synes å måtte vike plassen for de gamle keiserfarver, er en dramatisk gest
     (Tidens Tegn 1933/62/1/1)
  • vinkingen hadde vært en gest
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 119 1988)
  • det var vel ment som en slags gest fra de etterlattes side
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 18 1997)
  • en slags gest til befestning av deres vennlige holdning til hverandre
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)