Det Norske Akademis Ordbok

germanist

germanist 
substantiv
BØYNINGen; germanisten, germanister
UTTALE[gærmani´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Germanist; se germaner og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
språkforsker med tysk eller eldre germanske språk som studieobjekt
; person som har germanistikk som fag
SITAT
  • germanisten Gustav Neckel påviste ved jevnføring med de norrøne eddakvad, lover og sagaer, hvor uholdbart hele [den falske] krønikens samfunnsbilde var
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 130 1942)
rettshistorie, nå sjelden
 rettshistoriker som er spesialist i germansk rettshistorie (og som legger særlig vekt på germansk rettstradisjon)
 | jf. romanist