generalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; generaliteten, generaliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
generaliteten
ubestemt form flertall
generaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[genəralite:´t]
BETYDNING OG BRUK
litterært, filosofi
det å være generell
; utsagn i generelle vendinger
SITATER
-
det er ikke nok å briefe [selger]gruppen med to stk A4-ark med generaliteter og ønskemål(Markedsføring 1973/5/18/2)
-
billedkraft og generalitet, kontinuitet og fokus, permanens og fleksibilitet er motsetninger som utelukker hverandre
-
spørsmål om konkrete detaljer besvarte han ofte med selvmotsigelser, generaliteter og unnvikelser