Det Norske Akademis Ordbok

gemenslig

gemenslig 
adjektiv
BØYNINGgemenslig
UTTALE[geme:´nsli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gemen
BETYDNING OG BRUK
muntlig, dialektalt
 likefrem og gemyttlig
; gemen
SITATER
  • Kristine hadde aldrig set saa gemenslig en storkar
     (Johan Bojer Samlede verker I 164)
  • [han] taler gemenslig med almuen
     (Johan Bojer Samlede verker V 93)
  • han er gemeinslig, så vidt du veit det
     (Bjørn Rongen I jøkulens skygge 200 1957)
  • han var … nesten litt for enkel og gemenslig for sine kongelige omgivelser
     (Richard Herrmann Victoria 69 1987)
  • [han var] ansett for å være både dyktig og gemenslig
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
om ord, uttrykksmåte
 folkelig
; dagligdags
SITAT
  • [ordet] vurdere var blitt så alminnelig og gemenslig at det hadde mistet sin status som fremmedord
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 42 1980)