BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, dialektalt
likefrem og gemyttlig
; gemen
SITATER
-
Kristine hadde aldrig set saa gemenslig en storkar(Johan Bojer Samlede verker I 164)
-
[han] taler gemenslig med almuen(Johan Bojer Samlede verker V 93)
-
han er gemeinslig, så vidt du veit det
-
han var … nesten litt for enkel og gemenslig for sine kongelige omgivelser
-
[han var] ansett for å være både dyktig og gemenslig(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2
om ord, uttrykksmåte
folkelig
; dagligdags
SITAT
-
[ordet] vurdere var blitt så alminnelig og gemenslig at det hadde mistet sin status som fremmedord