Det Norske Akademis Ordbok

gemalinne

gemalinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gemalinnen, gemalinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gemalinnen
ubestemt form flertall
gemalinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gemali`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gemahlin, avledet av Gemahl; se gemal og -inne
BETYDNING OG BRUK
fyrstelig hustru
SITATER
  • prins Carlo Poniatowskys gemalinne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 216)
  • hans gemalinne [Marie Antoinette] var bestemt på å finne feil ved et eller annet
     (A-magasinet 17.01.1929/19)
  • overført
     
    Maria [som] himmelkongens gemalinne
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 8)
muntlig, spøkefullt
 borgerlig hustru