gastrin substantiv BØYNINGet; gastrinet, gastriner genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall gastrinet ubestemt form flertall gastriner UTTALE[gastri:´n] ETYMOLOGI innlånt, jf. engelsk gastrin, tysk Gastrin; av gastro- og -in BETYDNING OG BRUK fysiologi hormon som dannes i slimhinnen i magesekken og tynntarmen og stimulerer til økt dannelse av magesaft
