gast - Det Norske Akademis ordbok

gast

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; gasten, gaster

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

gasten

ubestemt form flertall

gaster

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gast]

ETYMOLOGI

fra nedertysk eller nederlandsk gast, samme ord som gjest

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

stor, svær kar

; brutal, rå mann

SITATER

hun havde hørt om slige gaster, som skulde gjøre det utrygt at fare over skogene

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 75 1909)

| skoggangsmenn
den grumme gast

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 270 1899)

| røveren

til sjøs, især om eldre forhold

menig medlem av mannskap

; matros

| jf. aktergast, bakksgast, entregast, toppgast

SITAT

drukne fiskere, som slos med gastene frå de store fartyene

(Johan Bojer Samlede verker IV 45)

2.1

båtmann på lystfartøy

sjømilitærvesen, om tidligere forhold

menig soldat i Sjøforsvaret (eller i utenlandsk sjøforsvarsstyrke)

; orlogsgast

SITAT

gaster fra jageren «Cossack» entret den tyske tankeren «Altmark» i Jøssingfjorden 16. februar og befridde 300 britiske fanger

(Tore Rem Olav V. Krigeren 19 2021)

| jf. jager