Det Norske Akademis Ordbok

garnering

garnering 
substantiv
BØYNINGen; garneringen, garneringer
UTTALE[garne:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til garnere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å garnere(s)
2 
det som det garneres med, især (påsydd) kant på møbler eller drakter
SITATER
  • det skjørt laa endnu ufærdigt over stolen, nu kom de lange garneringer
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 179)
  • damernes haar, sløifer og garneringer kom i uorden ved den sterke fart [i dansen]
     (Helene Dickmar Ud i livet 218 1890)
2.1 
garnityr
3 
sjøfart, skipsbygging
 kledning av planker eller plater på innsiden av et skips spanter
SITATER
  • garneringen på indsiden af spanterne er af pitch-pine
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 54 1897)
  • dialektalt
     
    ganeringen
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 36 1934)
  • vertikal garnering gir sikker stuasje
     (Lofotposten 18.04.1986/15)
4 
fiske
 tykkere tråd som er bundet rundt selve nettet i garn eller not, og som skytingstauene er festet til