Det Norske Akademis Ordbok

garnityr

garnityr 
substantiv
BØYNINGet; garnityret, garnityrer
UTTALE[garnity:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk garniture, avledet av garnir; se garnere
BETYDNING OG BRUK
1 
sett av noe som hører sammen, f.eks. ensartede smykker, kniver og gafler, bordservise, serie av baderomstilbehør
SITAT
2 
pynt på servert mat
EKSEMPEL
  • stekt rødspette med salatblader og tomat som garnityr
SITAT
  • spøkefullt
     
    som garnitur opstilledes de blinkende flasker
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 35 1865)
3 
typografi
 samtlige grader i et skriftsnitt (mager, halvfet, fet e.l.)
; linjer og innfatninger av samme karakter