Det Norske Akademis Ordbok

gardere

gardere 
verb
BØYNINGgarderte, gardert, gardering
UTTALE[garde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk garder, avledet av garde; se garde, gardering
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
gardere seg
 beskytte, sikre seg
 | jf. reservere seg
SITATER
  • gardere seg bak litterære mellommenn og husguder
     (Dagbladet 1969/4/4/3)
  • vi kan jo ikke gardere oss mot at virkelighetsbilder til stadighet blir manipulert
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • det er vanskelig å gardere seg mot profesjonelle svindlere
     (Aftenposten 28.09.2015/16)
1.1 
overført
 uttrykke forbehold eller reservasjon
SITAT
  • den forsiktige og omhyggelige formuleringsmåte med utstrakt bruk av garderende småord og reservasjoner
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 261 1975)
2 
i tipping
 fylle ut, markere to eller alle tre kupongruter (hjemmeseier, uavgjort, borteseier) for en kamp når man anser utfallet for usikkert
 | jf. halvgardere, helgardere
SITAT
  • det [kan] bli poeng, men kampen bør garderes
     (Bergens Tidende 1969/213/10/7)