gardere - Det Norske Akademis ordbok

gardere

verb

MODERAT BOKMÅLgarderte, gardert, gardering

preteritum

garderte

perfektum partisipp

gardert

verbalsubstantiv

gardering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[garde:´rə]

ETYMOLOGI

fra fransk garder, avledet av garde; se garde, gardering

BETYDNING OG BRUK

refleksivt

gardere seg

beskytte, sikre seg

| jf. reservere seg

SITATER

gardere seg bak litterære mellommenn og husguder

(Dagbladet 1969/4/4/3)
vi kan jo ikke gardere oss mot at virkelighetsbilder til stadighet blir manipulert

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
det er vanskelig å gardere seg mot profesjonelle svindlere

(Aftenposten 28.09.2015/16)

1.1

overført

uttrykke forbehold eller reservasjon

SITAT

den forsiktige og omhyggelige formuleringsmåte med utstrakt bruk av garderende småord og reservasjoner

(Audun Tvinnereim Risens hjerte 261 1975)

i tipping

fylle ut, markere to eller alle tre kupongruter (hjemmeseier, uavgjort, borteseier) for en kamp når man anser utfallet for usikkert

| jf. halvgardere, helgardere

SITAT