gaphals
substantiv
BØYNINGen; gaphalsen, gaphalser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gaphalsen
ubestemt form flertall
gaphalser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd hals
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som kjefter, skråler, roper opp
| jf. gape
SITATER
-
han skulle klart å tette kjeften på de verste gaphalsene
-
kjenner jeg gaphalsene og patriotene rett, vil de heller bruke sverdet enn fornuften
-
skryter gjør han også, den unge gaphalsen
-
to veivende og slående gaphalser var i sentrum natt til søndag. Begge fikk regning for sin oppførsel(Fredriksstads Blad 25.03.2002/6)