gammelislandsk
substantiv
BØYNINGen / et; gammelislandsken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gammelislandsken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gammel
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, filologi
norrønt språk på Island i vikingtid og middelalder (fra
ca. 800–1550)
; vestnordisk avgrenset
til Island og islendinger
| til forskjell fra gammelnorsk
SITATER
-
for studiet av de nordiske språk i deres eldre former er gammelislandsken av ganske overordentlig inngripende betydning
-
jf.det litterære sprog som nordmenn kaller «gammelnorsk», ville det … være langt mer sakssvarende å kalle «gammelislandsk»