gamlen
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga´ml(ə)n]
VARIANTERgammern
(skjult gammeln)
(skjult gammeln)
ETYMOLOGI
substantivering av gammel i bestemt form maskulinum
BETYDNING OG BRUK
1
om mann
; muntlig, i tiltale eller omtale
en bestemt gammel mann, særlig faren eller den eldste
i en familie, en viss krets
SITATER
-
jeg er ganske stolt af at du … vil ofre saameget paa mig gammeln(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 173)
-
kårfolkene i et lidet kammer, hvor gamlen sad og røgte
-
han er lystig, gamlen!
-
[hun] agted paa hvad gamlen sang
-
uten å blunke lot han gamlen ligge der
-
nå gammern, ut med språket, sier John Baltasar og dulter mannen vennskapelig i brystet
-
[kaller du ham] gammern? Han var vel ikke så mye eldre enn deg
1.1
muntlig
far (uavhengig av alder)
SITATER
-
sjeldengammelen sier at jeg kan få ta selvbinderen å kjøre hit ut for å slå linen din
-
«Sjarmørantrekket» besto av smoking og gammer'ns floss og spaserstokk, også fra opphavet
-
jeg får ikke bil av gamlen
2
overført, muntlig, om
hest, traktor e.l.
den (langt) eldste av to eller flere
EKSEMPEL
-
gamlen er vanskelig å få startet
SITATER
-
han brisker sig, gamlen, i kveldsols bram| om fjell
-
så blir det slutt på mosjonen, for gamlen nekter å gå rundt igjen. For selv en gamp til noen millioner kan gå dritt lei(Ole Paus Pauspoeten 227 2020)| i visen «Spon og stas (Nytt fra næringslivet)»