Det Norske Akademis Ordbok

gamlen

gamlen 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[ga´ml(ə)n]Uttale-veiledning
VARIANTERgammern▵ (skjult gammeln)
ETYMOLOGI
substantivering av gammel i bestemt form maskulinum
BETYDNING OG BRUK
1 
om mann
; muntlig, i tiltale eller omtale
 en bestemt gammel mann, særlig faren eller den eldste i en familie, en viss krets
SITATER
  • jeg er ganske stolt af at du … vil ofre saameget paa mig gammeln
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 173)
  • kårfolkene i et lidet kammer, hvor gamlen sad og røgte
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 245)
  • han er lystig, gamlen!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 218)
  • [hun] agted paa hvad gamlen sang
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 119 1906)
  • uten å blunke lot han gamlen ligge der
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 64 1952)
  • nå gammern, ut med språket, sier John Baltasar og dulter mannen vennskapelig i brystet
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [kaller du ham] gammern? Han var vel ikke så mye eldre enn deg
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 123 2004)
1.1 
muntlig
 far (uavhengig av alder)
SITATER
  • sjelden
     
    gammelen sier at jeg kan få ta selvbinderen å kjøre hit ut for å slå linen din
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 207 1931)
  • «Sjarmørantrekket» besto av smoking og gammer'ns floss og spaserstokk, også fra opphavet
     (Einar Rose Rose-boka 42 1941)
  • jeg får ikke bil av gamlen
     (Ulf Gleditsch Freske folk på frihjul 9 1958)
2 
overført, muntlig, om hest, traktor e.l.
 den (langt) eldste av to eller flere
EKSEMPEL
  • gamlen er vanskelig å få startet
SITAT
  • han brisker sig, gamlen, i kveldsols bram
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
     | om fjell