veteran
substantiv
UTTALE[vetəra:´n]
ETYMOLOGI
fra latin veteranus 'gammel (soldat)', avledet av vetus (genitiv veteris) 'gammel'; jf. tysk Veteran og fransk vétéran
BETYDNING OG BRUK
1
soldat med (lang) krigstjeneste
SITATER
-
jf.veteraner og rekrutter er hver sjæl trindt om paa jord
-
veteranene fra krigen
-
veteraner fra Marinen i 1905(Aftenposten 1955/555/3/2)
-
gamle, staute veteraner fra alle våpengrener(Aftenposten 1955/407/1/6)
-
veteraner fra den spanske borgerkrigen(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
2
person med lang tjeneste, virksomhet bak seg
; person som er blant de eldste, mest erfarne i sitt fag,
på sitt område eller som lenge har tilhørt en bestemt gruppe, krets
| til forskjell fra nykommer
EKSEMPEL
-
veteranene i partiet
SITATER
-
de to gamle veteraner skal være med [på klubbfesten]
-
fire veteraner, som alle kan se tilbake på 50 års virke ved Norsk Hydro(Aftenposten 1955/565/1/8)
-
en veteran fra Sosialistisk Venstreparti(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
det aller første året vårt på Roskilde[festivalen], da vi var alt annet enn veteraner og alt var nytt og uvant(Linn Strømsborg Roskilde 52 2009)
-
han er veteran, holdt på med dette i mange år(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
-
en av veteranene … går ut i pensjon til sommeren(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2.1
person, dyr eller gjenstand med langt eller hardt liv
bak seg
SITATER
-
veteranerne i unionskrangel(Ukens revy 1915/338 Nils Kjær)
-
gammel er [moskusoksen] nok også, ja en veteran
-
en skinnende blank boble, tidlig sekstitallsmodell … Den burde stått innendørs. Slike veteraner må behandles pent| jf. veteranbil
2.2
muntlig
veteranbil
SITAT
-
nå vil alltid bilen foran deg kunne stoppe mye fortere dersom du sitter i en veteran(VG Pluss 08.11.2016)