Det Norske Akademis Ordbok

gamlefar

gamlefar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, i omtale eller tiltale
 eldste far i en familie, i alminnelighet bestefar
SITATER
  • børnene stod omkring [moren som stekte pannekaker], og gamlefar sad og saa paa
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 70 1879)
  • men gamlefar da? Hvad skal der bli’ af ham, stakker?
     (Henrik Ibsen Vildanden 218 1884)
  • da kom gamlefar haltende, med gips på foten
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
2 
muntlig, i omtale eller tiltale
 gammel mann