Det Norske Akademis Ordbok

galopp

galopp 
substantiv
BØYNINGen; galoppen, galopper
UTTALE[galå´p:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk galop, avledet av galoper; se galoppere
BETYDNING OG BRUK
1 
gangart hos firfotet dyr, især hest, som består i en rekke av jevne, likeartede sprang
EKSEMPLER
  • ri i strak galopp
  • traveren ble diskvalifisert for galopp
SITATER
  • afsted gik det i fuld galop
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 19 1865)
  • fra den noble skridtgang slog [hesten] saa om i et eller andet nydeligt dansende galop
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 172 1892)
  • hisset av de skingrende guttestemmer tok hesten galoppen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 176 1923)
  • overført
     
    får man først Pegasus i trav, slår den snart over i galopp
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 39 1936)
  • hestene … strøk i yr galopp over engene
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • fjellreven … beveger seg [som regel] i lett galopp, mens rødreven oftest traver
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 82 2021)
UTTRYKK
falsk galopp
idrett, ridning
 galopp hvor hesten under ridning setter høyre sides ben frem under dreining til venstre eller omvendt
2 
muntlig
 hurtig (hoppende) løp
EKSEMPLER
  • de kom settende i full galopp
  • i vill galopp
SITAT
  • unge piker i galopp stormet frem i sluttet trop
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 64 1925)
3 
hurtig eldre pardans i todelt takt
SITATER
  • jeg [var] sprengt før vi kom til galoppen. Jeg visste på forhånd, at jeg ikke klarte å danse den. Men jeg danset den allikevel til siste takt
     (Fr. Odfjell Vi går ombord 35 1936)
  • mør i føttene etter valsene og galoppene hun har fått svinge seg i
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
4 
musikk til dansen galopp