bilfører substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK person som fører bil | jf. sjåfør, fører SITATER synsprøver for bilførere (Drammens Tidende 1968/50/5/1) man [kunne] rett som det var se Singer som bilfører i Notodden og omegn (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)