føner - Det Norske Akademis ordbok

føner

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; føneren, fønere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

føneren

ubestemt form flertall

fønere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fø:`nər]

ETYMOLOGI

avledet av føne med suffikset -er, påvirket av det tyske registrerte merkevarenavnet Fön; navn på hårtørker, dannet til appellativet Föhn; se føn

BETYDNING OG BRUK

elektrisk varmluftapparat til å føne håret med

; hårføner

SITAT