føner substantiv BØYNINGen; føneren, fønere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall føneren ubestemt form flertall fønere UTTALE[fø:`nər] ETYMOLOGI avledet av føne med suffikset -er, påvirket av det tyske registrerte merkevarenavnet Fön; navn på hårtørker, dannet til appellativet Föhn; se føn BETYDNING OG BRUK elektrisk varmluftapparat til å føne håret med ; hårføner SITAT hun blåser håret tørt med føneren (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 55 1988)