Det Norske Akademis Ordbok

føne

føne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfønet, fønet, føning
preteritum
fønet
perfektum partisipp
fønet
verbalsubstantiv
føning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av føn, til det tyske registrerte merkevarenavnet Fön; navn på hårtørker, dannet til appellativet Föhn, fra latin favonius 'vestavind'
BETYDNING OG BRUK
tørke (og forme) (håret) ved hjelp av føner (og derved bølge, krølle det)
SITATER
  • jeg [ble] dandert og frisert og føhnet og nuppet og lakkert og massert og manikurert og make up’et
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 111 1958)
  • få menn går fra Nilsens salong uten å bli føhnet
     (Dagbladet 1969/230/11/4)
  • [hun] har fønet [håret] så lenge at hun fortsatt kjenner varmen i hodebunnen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 44 1997)
  • [begynn] med å føne håret helt tørt. Bruk gjerne en hårolje, slik at håret blir tilført fuktighet, varmebeskyttelse og glans
     (Østlands-Posten 05.05.2018/24)