Det Norske Akademis Ordbok

føn

føn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fønen, føner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fønen
ubestemt form flertall
føner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Föhn, fra latin favonius 'vestavind'; i denne betydningen påvirket av det tyske registrerte merkevarenavnet Fön; navn på hårtørker, dannet til appellativet Föhn
BETYDNING OG BRUK
1 
meteorologi
 varm og tørr fallvind på lesiden av fjell(kjede)
; fønvind
SITATER
  • føhn over fjellene
     (Aftenposten 1932/609/5/1)
  • med ett var det blitt hett, som foran et tordenvær. Hett, som ved føn, tungt som ved fullmåne
     (Terje Skulstad Syre 64–65 1974)
  • en vind vestfra som ikke lenger er føn
     (Kyrre Andreassen Barringer 126 1999)
  • vinden slo om til 20 graders mild føn
     (Herbjørg Wassmo Flukten fra Frank 184 2003)
  • alle spor av … den tette trafikken … er blåst bort her hvor restene av vindfrontenes kamp møter ham som en ren og mild føn
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
2 
tørking (og forming) (av håret) med hårføner
; føning
EKSEMPEL
  • bestille vask og føn hos frisøren
SITAT
  • føhn anvendes for at håret skal ligge naturlig og tilpasset hodet
     (Dagbladet 1969/230/11/4)
2.1 
bølger, krøller, fall i håret etter føning
SITAT
  • hun går rundt med utslått hår med føn i
     (Martin Løken Myrmannsmyra 197 1982)