fynte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fynten, fynter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fynten
ubestemt form flertall
fynter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`ntə]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk vünde 'skøyerstreker, knep', flertall av vund, grunnbetydning 'funn', muligens etter sammenglidning med finte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
skøyerstrek
; puss
| jf. apefynte
EKSEMPEL
-
gjøre noen en fynte| drive gjøn, ap med noen
SITATER
-
Schjøtt optog det [at elevene oppsøkte en medelev i arresten og sang Abrahamsons vise] som en fynte og en ny krænkelse af respecten(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 247)
-
mon nogen skulde vove at gjøre fynter med ham