Det Norske Akademis Ordbok

finte

Likt stavede oppslagsord
finte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finten, finter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finten
ubestemt form flertall
finter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk finta 'støt i fektning', avledet av fingere 'late som, simulere, fingere'; se fingere
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i fekting og boksing
 fingert støt, skinnangrep som får motstanderen til å blotte seg
SITAT
  • vi danser rundt i rommet, slår ut i løse luften, dukker og finter; han har raske, korte slag og et hurtig fotarbeid
     (Tomas Espedal Gå 173 2006)
2 
idrett
 (hurtig) bevegelse som skal forvirre motstanderen
SITATER
  • ikke for harde spark, ikke for aggressive finter, bare akkurat nok engasjement
     (Tor Ulven Nei, ikke det 20 1990)
  • Zinedine Zidane hadde en finte som han lurte omtrent alle han møtte på fotballbanen med
     (vg.no 20.06.2014)
3 
overført
 spydig bemerkning
; sidehugg
SITATER
  • såmange velfortjente finter, som disse fillebrug fik …
     (Hans Aanrud Fortællinger I 116 1923)
  • det hagler med finter og spydigheter
     (Gabriel Scott Kilden 160 1918)
  • Espen fikk høre finter fordi han gikk og vanket om nettene
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 55 1931)
  • hun trodde muligens selv at det lød som en spøk, en lett liten finte
     (Atle Næss Roten av minus en 74 2006)