Det Norske Akademis Ordbok

finte

Likt stavede oppslagsord
finte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finten, finter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finten
ubestemt form flertall
finter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk finta 'støt i fektning', avledet av fingere 'late som, simulere, fingere'; se fingere
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i fekting og boksing
 fingert støt, skinnangrep som får motstanderen til å blotte seg
SITAT
  • vi danser rundt i rommet, slår ut i løse luften, dukker og finter; han har raske, korte slag og et hurtig fotarbeid
     (Tomas Espedal Gå 173 2006)
2 
idrett
 (hurtig) bevegelse som skal forvirre motstanderen
SITATER
  • ikke for harde spark, ikke for aggressive finter, bare akkurat nok engasjement
     (Tor Ulven Nei, ikke det 20 1990)
  • Zinedine Zidane hadde en finte som han lurte omtrent alle han møtte på fotballbanen med
     (vg.no 20.06.2014)
  • Sunniva gjør en kokko finte som ingen har sett før. Den likner egentlig mer på en dans, for armene hennes vaier hit og dit
     (Kristine Rui Slettebakken På lag med Jo 109–110 2022)
3 
overført
 spydig bemerkning
; sidehugg
SITATER
  • det hagler med finter og spydigheter
     (Gabriel Scott Kilden 160 1918)
  • såmange velfortjente finter, som disse fillebrug fik …
     (Hans Aanrud Fortællinger I 116 1923)
  • Espen fikk høre finter fordi han gikk og vanket om nettene
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 55 1931)
  • hun trodde muligens selv at det lød som en spøk, en lett liten finte
     (Atle Næss Roten av minus en 74 2006)