apefynte substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd fynte BETYDNING OG BRUK dialektalt apestrek ; knep | jf. ablefynte SITAT alle de abefanter der var, og alle de abefynter de gjorde, saa var kongsdatteren lige stø og alvorlig (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 285 1879)
