fyllekjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
føring av motorisert kjøretøy eller fartøy i beruset tilstand
SITAT
-
fyllekjøringen i Kristiansanddistriktet øker i stadig mer faretruende grad(VG 26.10.1953/10)
2
enkelt tilfelle av slik kjøring
SITATER
-
vi skakke tas for fyllekjøring og biltjueri før vi har gjort jobben
-
retten i Øst-Finnmark har avsagt dom for fyllekjøring på grunnlag av alcometer og vidneutsagn(Dagbladet 1962/261/11/5)
-
en rekke stygge fyllekjøringer med dødelige utganger(Dagbladet 1969/57/22/7)
-
en god gammeldags front-mot-front kollisjon, sikkert fyllekjøring