fylker
substantiv
BØYNINGen; fylkeren, fylkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fylkeren
ubestemt form flertall
fylkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`lkər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
høvding (som stiller opp en fylking)
SITAT
-
ute vil jul drikke … fylkeren fremdjerv| skaldestrofe