Det Norske Akademis Ordbok

fylker

fylker 
substantiv
BØYNINGen; fylkeren, fylkere
UTTALE[fy`lkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt fylkir; jf. fylke
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 høvding (som stiller opp en fylking)
SITAT
  • ute vil jul drikke … fylkeren fremdjerv
     (Alexander Bugge og Didrik Arup Seip (oversettere) Snorre Sturlasson: Kongesagaer 66 1930)
     | skaldestrofe