furu - Det Norske Akademis ordbok

furu

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; furuen / furua, furuer

genus

maskulinum / femininum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

furuen / furua

ubestemt form flertall

furuer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fu:`ru]

ETYMOLOGI

av norrønt furu, oblik form av fura, jf. nynorsk variantform fure

BETYDNING OG BRUK

botanikk

tre i furufamilien med mørkebrun (nederst) til rødbrun (øverst) bark og to og to nåler sammen

| vitenskapelig navn Pinus sylvestris

SITATER

her hvor en hører furuen suse

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 100)
du faar blive staaende under furen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
nedi muren bag ved den store fureen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 191 1879)
igjengrodd med gran og furu, oretre og villtorner

(Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
han stryker ei furu over barken

(Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
når ei furu eldes, endres utseendet

(Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 62 2023)

botanikk

slekt i furufamilien av trær eller busker med grov, ujevn bark og to, tre eller fem nåler sammen

| vitenskapelig navn Pinus

botanikk

tre eller busk i slekten furu

| jf. buskfuru, kanarifuru, sukkerfuru, svartfuru

trematerialer av furu

EKSEMPEL

SITATER

det runde spisebordet av lutet furu

(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 122 (1984))
farens bar i kjelleren er holdt i eikepanel. Eik danker ut furu, erklærer Viktor

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)