Det Norske Akademis Ordbok

oblik

oblik 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLoblikt
nøytrum
oblikt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbli:´k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin obliquus; samme ord som oblikk
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om kasus eller kasusform
 som ikke er eller står i nominativ (eller vokativ)
EKSEMPLER
  • akkusativ, dativ og genitiv var de oblike kasusene i norrønt
  • det norrøne hunkjønnsordet «saga» hadde i entall formen «sǫgu» i alle de oblike kasusene
SITATER
  • oblikk kasus
     (Viking XVI 143)
  • oblike former [kan] trenge opp i nom[inativ]
     (Didrik Arup Seip Norsk språkhistorie til omkring 1370 311 1931)
  • det substantiviske seg hadde i gno. [dvs. gammelnorsk] egne former for alle tre oblivke kasus
     (Trygve Knudsen Pronomener 38 1949)
  • subjekt får nominativsending, mens akkusativ, dativ og genitiv er oblike kasus og angir objektet
     (Telemarksavisa 05.08.2009/3)