furasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; furasjen, furasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
furasjen
ubestemt form flertall
furasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fura:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk fourrage, til gammelfransk fuerre, feurre 'strå, halm'; beslektet med norrønt fóðr; jf. fôr
BETYDNING OG BRUK
1
fôr, mat til dyr
SITAT
-
furagen
2
sjelden
utsalg for furasje; furasjeforretning
SITAT
-
furasjen nede på Grønland der Halvor kjøpte høy, havre og opphakka halm