furer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fureren, furérer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fureren
ubestemt form flertall
furérer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fure:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk fourrier, til gammelfransk fuerre, feurre 'strå, halm'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om tidligere forhold
nest laveste underoffiser (som særlig har med kompaniets
administrasjon og forpleining å gjøre)
| jf. furasje
SITATER
-
furéren spadserede fuldstændig frisk rundt i hovedstadens gader
-
desverre saa furéren [smørtyveriet]
-
han kalte fortsatt forsyningsmennene for furérer … slik de hadde hett i hæren av 1905