Det Norske Akademis Ordbok

furer

furer 
substantiv
BØYNINGen; fureren, furérer
UTTALE[fure:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fourrier, til gammelfransk fuerre, feurre 'strå, halm'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om tidligere forhold
 nest laveste underoffiser (som særlig har med kompaniets administrasjon og forpleining å gjøre)
 | jf. furasje
SITATER
  • furéren spadserede fuldstændig frisk rundt i hovedstadens gader
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 123 1906)
  • desverre saa furéren [smørtyveriet]
     (Olaf Gulbransson Det var engang 79 1934)
  • han kalte fortsatt forsyningsmennene for furérer … slik de hadde hett i hæren av 1905
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)