Det Norske Akademis Ordbok

funksjonere

funksjonere 
verb
BØYNINGfunksjonerte, funksjonert, funksjonering
UTTALE[fuŋ(k)ʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fonctionner, avledet av fonction 'funksjon'; jf. funksjon
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, litterært
 ha funksjon (som bestemt)
; virke (som bestemt)
; fungere
EKSEMPEL
  • hjertet funksjonerte uregelmessig
SITATER
  • man siger «fungere», hvor det gjælder mennesker, funktionere derimot, hvor det tales om et maskineri el. et system eller lignende
     (Morgenbladet 1923/22/3/1)
  • vore kjertler [kan], foruten at funktionere som utskillelsesorganer, ogsaa … ha en «indre sekretion»
     (Morgenbladet 1928/211/6/3)
  • [billedtelegraferingen] har vært i drift i et halvt år og funksjonerer utmerket
     (Tidens Tegn 1928/171/8/5–6)
  • totalisatoren funksjonerer presist og pålitelig
     (Tidens Tegn 1928/190/3/1)
  • motoren funksjonerte … aldeles utmerket hele tiden
     (Tidens Tegn 1929/150/1/1)
  • han [tåler ikke] at noe innen hans aksjonsradius ikke funksjonerer så godt … som det skal
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • kraner og ventiler funksjonerte som de skulle
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)