funksjonalisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; funksjonalismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
funksjonalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fuŋ(k)ʃonali´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
synsmåte, retning som betrakter fenomener, forhold ut
fra deres funksjon, formål, rolle (i en større sammenheng)
SITATER
-
et teatralt formsprog som spesielt skulle svare til kommunismens kollektivistiske ideologi og avspeile den nye tidens funksjonalisme – biomekanikken [skuespillerne] fungerte som rytmisk bevegelige elementer i en «spillemaskin»
-
funksjonalisme i sosiologisk forstand innebærer å gi svar på funksjonen og rollen samfunnsinstitusjoner fyller(Tidsskrift for Norsk psykologforening 2013/1/43)
2
arkitektur, kunsthåndverk, kunsthistorie
retning i bygge- og brukskunst i perioden ca. 1920–40,
som legger (hoved)vekt på bygningens, gjenstandens funksjon
; stil med utspring i denne retningen
SITATER
-
møbelkunsten av idag. Ikke funktionalisme, men forenkling(Morgenbladet 1929/275/2/2–4)
-
funksjonalisme på Østkantutstillingen. Norske møbler av jernrør(Tidens Tegn 1930/31/6/3–4)
-
1920- og 1930-årenes funksjonalisme(Kirke og Kultur 1972/2/91)
-
[den fransksveitsiske arkitekten] Le Corbusier … gikk i lære hos banebrytere innen betongbygging og funksjonalisme(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
-
funksjonalismens arkitektoniske prinsipper(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
-
[Villa Stenersen] utgjør et høydepunkt i den norske funksjonalismen(Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 201 2017)