Det Norske Akademis Ordbok

funkis

funkis 
substantiv
BØYNINGen; funkisen
UTTALE[fu´ŋkis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk funkis, avledet av en forkortet form av funktionalism; se funksjonalisme, og suffikset -is; betegnelsen først brukt nedsettende av retningens motstandere under Stockholmsutstillingen i mai 1930
BETYDNING OG BRUK
(gjenstand(er) i) funksjonalistisk stil
; funksjonalisme
SITATER
  • disse stolene er funkis
     (Tidens Tegn 1930/267/8/2)
  • [Oslo Arkitektforening hadde foredrag av] den svenske arkitekt F. G. Asplund, en av de hovedskyldige i Stockholmsutstillingen og den som – ufrivillig nok – er blit ophavsmanden til slagordet «funkis»
     (Morgenbladet 1930/364/12/1)
  • «funkis» er ikke bare fasade
     (Morgenbladet 1932/196/5/1–2)
  • lave glassbord og stålstoler forteller om at funkisen også her har gjort sitt inntog
     (Aftenposten 1933/8/4/5)
  • det store publikum har … mer og mer begynt å akseptere det man i daglig tale kaller «funkis», et forkortende jargon-uttrykk lånt fra Sverige
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 163 1933)
  • vi enes om at funkis er den eneste gangbare stilarten
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)