funksjonalisere
verb
BØYNINGfunksjonaliserte, funksjonalisert, funksjonalisering 
preteritum
funksjonaliserte
perfektum partisipp
funksjonalisert
verbalsubstantiv
funksjonalisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fuŋ(k)ʃonalise:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk functionalize, fransk fonctionnaliser, tysk funktionalisieren; se funksjon, funksjonell
BETYDNING OG BRUK
litterært
gjøre (mer) funksjonell
; tildele bestemte funksjoner
SITATER
-
også sosiologien ser mennesket truet av den funksjonaliserte tekniske sivilisasjon, som maler i stykker og tømmer vår personlighet(Kirke og Kultur 1970/4/227)
-
en funksjonalisering av språket(Kirke og Kultur 1971/4/228/1)