Det Norske Akademis Ordbok

fundering

fundering 
substantiv
BØYNINGen; funderingen, funderinger
UTTALE[funde:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fundere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
bygningsfag, sjelden
 det å fundamentere(s)
; fundament
2 
det å fundere
; grubling
; spekulering
SITATER
  • fordybet i funderinger over en pakke
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 263 1879)
  • jeg har nu så mine funderinger
     (Henrik Ibsen Vildanden 148 1884)
  • [han falt] i dybe og, som det syntes, triste funderinger
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 431 1897)
  • jeg begynte å bli alvorlig redd for hvor disse funderingene ville ende
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)