Det Norske Akademis Ordbok

fundas

fundas 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fundasen, fundaser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fundasen
ubestemt form flertall
fundaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[funda:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fundatio (genitin fundationis) 'grunnleggelse, opprettelse', verbalsubstantiv til fundare; jf. fundere
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet, eller om eldre forhold
 statutter gitt av staten, især for stiftelse eller legat
SITAT
  • da Vaisenhuset [i Trondheim] fikk ny fundas i 1780, kom det man allerede hadde satt i gang av praktiske aktiviteter ned på papiret
     (Anne Kjellberg et al. Strikking i Norge 18 1987)
     | jf. vaisenhus