Det Norske Akademis Ordbok

statutt

statutt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; statuttet / statutten, statutter
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
statuttet / statutten
ubestemt form flertall
statutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[statu´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin statutum, perfektum partisipp nøytrum til statuere; jf. statuere
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 forskrift, vedtekt, bestemmelse, især for stiftelse, forening e.l.
EKSEMPLER
  • foreningens statutter
  • statuttene for Egebergs ærespris
SITATER
  • statuterne for stiftelsen
     (Henrik Ibsen Gengangere 32 1881)
  • det er … en lettelse at det er fastslått i WHOs statutter at generaldirektøren reiser på første klasse
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)