Det Norske Akademis Ordbok

fundamentalist

fundamentalist 
substantiv
BØYNINGen; fundamentalisten, fundamentalister
UTTALE[fundamentali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk fundamentalist; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 tilhenger av, representant for fundamentalisme
; person som tolker hellige skrifter bokstavelig
SITATER
  • de amerikanske fundamentalister
     (Dagbladet 1982/67/3/1–2)
  • islamske fundamentalister er på frammarsj i en lang rekke muslimske land
     (Arbeiderbladet 1982/194/14/1–2)
  • jeg kjente et aldri så lite streif av sympati for Allahs fundamentalister
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
2 
overført
 person med dogmatisk, uforsonlig holdning
SITATER
  • jeg lengter etter det totale, å kaste meg, falle hundre prosent, ikke halvveis. Kanskje er jeg fundamentalist
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • kapitalistiske fundamentalister
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)