fundamentalist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fundamentalisten, fundamentalister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fundamentalisten
ubestemt form flertall
fundamentalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fundamentali´st]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
religion
tilhenger av, representant for fundamentalisme
; person som tolker hellige skrifter bokstavelig
SITATER
-
de amerikanske fundamentalister(Dagbladet 1982/67/3/1–2)
-
islamske fundamentalister er på frammarsj i en lang rekke muslimske land(Arbeiderbladet 1982/194/14/1–2)
-
jeg kjente et aldri så lite streif av sympati for Allahs fundamentalister
2
overført
person med dogmatisk, uforsonlig holdning
SITATER
-
kapitalistiske fundamentalister
-
jeg lengter etter det totale, å kaste meg, falle hundre prosent, ikke halvveis. Kanskje er jeg fundamentalist(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)