Det Norske Akademis Ordbok

fullrigger

fullrigger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fullriggeren, fullriggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fullriggeren
ubestemt form flertall
fullriggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av rigge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 seilskip med tre eller flere master som alle er fullrigget
SITATER
  • han maatte til sin ærgrelse erkjende, at han fór med en trælastbrye, medens alle de andre duvede i dansen med fuldriggere
     (Jonas Lie Gaa paa! 178–179 1882)
     | jf. brye
  • i hele verdensflåten finnes [i dag trolig] et dusin virkelige fullriggere
     (A-magasinet 07.12.1929/10)
  • fullriggere med strittende rær lå og duvet eventyrlig
     (Johan Borgen Lillelord 110 1955)
  • det var en fullrigger, Finn, en skute med så mange seil du kan tenke deg
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
2 
overført, spøkefullt
 svær, kraftig (og oppstaset) kvinne
SITAT
  • hun [ble] var en fullrigger på kryssende kurs: Svart cape, sølvblondt hår oppsatt i valker under svart, liten hatt
     (Kjersti Scheen Teppefall 44 1994)