Det Norske Akademis Ordbok

fullrigger

fullrigger 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fullriggeren, fullriggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fullriggeren
ubestemt form flertall
fullriggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av rigge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 seilskip med tre eller flere master som alle er fullrigget
SITATER
  • han maatte til sin ærgrelse erkjende, at han fór med en trælastbrye, medens alle de andre duvede i dansen med fuldriggere
     (Jonas Lie Gaa paa! 178–179 1882)
     | jf. brye
  • i hele verdensflåten finnes [i dag trolig] et dusin virkelige fullriggere
     (A-magasinet 07.12.1929/10)
  • fullriggere med strittende rær lå og duvet eventyrlig
     (Johan Borgen Lillelord 110 1955)
  • det var en fullrigger, Finn, en skute med så mange seil du kan tenke deg
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
overført, spøkefullt
 svær, kraftig (og oppstaset) kvinne
SITAT
  • hun [ble] var en fullrigger på kryssende kurs: Svart cape, sølvblondt hår oppsatt i valker under svart, liten hatt
     (Kjersti Scheen Teppefall 44 1994)