brye
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bryen, bryer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bryen
ubestemt form flertall
bryer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`ə]
ETYMOLOGI
dialektalt også brydje, av norrønt bryðja 'kar av uthulet stokk, tro'
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
trau, tro av uthulet trestykke
2
mest dialektalt, overført, nedsettende
tung, klumpete båt
SITAT
-
[briggen] var en lovlig gammel brye