Det Norske Akademis Ordbok

fullkommer

fullkommer 
substantiv
BØYNINGen; fullkommeren, fullkommere
UTTALE[fu`l:kåmər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fullkomme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, foreldet
SITAT
  • troens begynder og fuldkommer
     (Hebr 12,2 eldre oversettelse; 2011: troens opphavsmann og fullender)