fullender
substantiv
BØYNINGen; fullenderen, fullendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fullenderen
ubestemt form flertall
fullendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu`l:enər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som fullender (noe)
SITATER
-
troens opphavsmann og fullender(Hebr 12,2)
-
utviklingskraften, vekstmulighetene i Beethovens temaer er det som gjør ham til sonateformens fullender