Det Norske Akademis Ordbok

fullbyrdelse

fullbyrdelse 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fullbyrde, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å fullbyrde(s)
SITATER
  • straffens fullbyrdelse
     (Dagbladet 1931/145/5/6)
  • kjærligheten … kan [ikke] nå sin fullbyrdelse før de elskende er blitt gamle
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
jus
EKSEMPEL
  • fullbyrdelse av en dom, en straff