Det Norske Akademis Ordbok

eksekusjon

eksekusjon 
substantiv
BØYNINGen; eksekusjonen, eksekusjoner
UTTALE[eksəkuʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exsecutio (genitiv exsecutionis), verbalsubstantiv til exsequi; se eksekvere
BETYDNING OG BRUK
1 
fullbyrdelse av straff, især av dødsstraff
; henrettelse
SITATER
  • efter at eksekusjonen var over, ble [den piskede] båret til kammerset sitt
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 12 1964)
  • han hadde vært til stede ved eksekusjoner for å avgi dødserklæring
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
1.1 
sjelden
 det å være eksekutør
; utøvelse
SITAT
  • lyst og drift til musiken er en kraftig spire, der enten i retning af excecution eller komposition kan ventes at give betydende resultater
     (Edvard Grieg Artikler og taler 223)
2 
jus
 utlegg
EKSEMPEL
  • foreta, holde eksekusjon
SITATER
  • da han … krævedes for denne [gjelden], saa skjød han sig under en minorennitets exception og undgik at betale
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 352)
  • jeg erhvervede … dom over fruen til betaling af gjælden; jeg lod ogsaa sætte execution
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 396)
  • når betalingsdagen kommer, så må en bruge både stævning og exekution og plynder
     (Henrik Ibsen De unges forbund 143 1874)
  • det gaar tæt med falliter og executioner og tvangsauktioner
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 109 1882)
  • saa faar vi gaa til eksekution, – jeg har byfogden og hans betjente med
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 38 1919)
  • det hadde gått så dårlig for Sann at kreditorene påny hadde gjort eksekusjon hos ham
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 10 1932)
  • muntlig, i sammentrukket form
     
    noen kommer og tar ékskusjon i kontormøblene
     (Arthur Omre Smuglere 9 1935)