Det Norske Akademis Ordbok

fullbyrde

fullbyrde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfullbyrdet, fullbyrdet, fullbyrdelse
preteritum
fullbyrdet
perfektum partisipp
fullbyrdet
verbalsubstantiv
fullbyrdelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vulborden; se også fullbyrdelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 utføre
; virkeliggjøre
EKSEMPLER
  • en fullbyrdet forbrytelse
  • fullbyrde en dom, en straff
     | virkeliggjøre en doms innhold
  • fullbyrde drømmen om å bli forfatter
SITATER
  • [han] har sin store mission at fuldbyrde
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 39 1896)
  • diktene [kan] virkelig glitre og være fullbyrdende uttrykk for en levende og åpensinnet dikterinne
     (Lofotposten 15.02.1962/15)
  • det gikk rykter om at han hadde besøkt dronningens seng og langt om lenge besluttet seg til å fullbyrde ekteskapet
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • han døde på sykehus før dommen ble fullbyrdet
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • skal man få en selvmordsbomber til å stanse og ikke fullbyrde gjerningen sin, nytter det vel lite å argumentere med at vedkommende har en nevrose
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2 
litterært
 gjøre ferdig
; fullføre
EKSEMPLER
  • han fullbyrdet verket rett før han døde
  • en fullbyrdet voldtekt