Det Norske Akademis Ordbok

fullbrakt

fullbrakt 
adjektiv
VARIANTfullbragt▵
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fullbringe
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ført til ende og avsluttet
; fullbyrdet
SITATER
  • det er fullbrakt!
     (Joh 19,30)
  • miraklet er fuldbragt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 210)
  • nu da opgaven er utført, hevnen er fullbragt, så må vel Hamlet være befridd
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 29 1939)
  • natten er fullkommen, er fullbrakt
     (Øivind Hånes Å lyse som kullstift LBK 1993)
  • så var alt fullbrakt, og det var for sent å gripe inn
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)